Visuell - beskrivelse

Steen Aalberg og Steen Saust, optometrister som har sitt virke ved Kreskin & Skeffington Institute i Danmark, er de personer innenfor vårt nettverk som besitter de mest fremtredende kunnskapene om hvordan vårt syn og hvordan den visuelle persepsjon fungerer. Aalberg og Saust har mange års erfaring i sitt arbeid som Atferdsoptometrister. De bruker det engelske begrepet "vision" når de beskriver vår synsutvikling, og evne til synsoppfattelse er satt i et helhetsperspektiv.

Det engelske begrepet "vision" går ikke helt korrekt å oversette til norsk. Menneskenes "vision" utvikles hele livet pga at vi skaffer oss erfaring gjennom alle våre sanser.

Individets samspill (interaksjon) med omverden gir nødvendige og meningsfulle erfaringer, som i sin tur utvikler evnen til å forstå omverden. "Vision" er summen av synets utvikling fra fosterstadiet, samt de erfaringer vi har skaffet oss gjennom de første viktige leveårene, fram til i dag.

Ved fødselen har spedbarnet en evne til å refleksmessig benytte seg av eller å dra nytta av det lys som registreres på netthinnen i øyet (f. eks. at oppmerksomheten rettes mot en lyskilde). Man kan si at barnet rent fysiologisk har syn. Men, det betyr ikke at man blir født med "vision". Det er en lang prosess av utvikling før man kan snakke om "vision", slik som en voksen opplever det.



Bildet, som gis som eksempel, blir et synsinntrykk uten noe innhold, så lenge man ikke ser hva det forestiller.

Når man senere har lært seg hva bildet viser, har man fått et visuelt konsept for bildet. Du har nå fått en erfaring av bildet, og kommer til å se hva den forestiller i fortsettelsen.  

Dette eksempelet skal illustrere forskjellen mellom og bare ha ett synsinntrykk, og å ha ett visuelt konsept, dvs. et synsinntrykk som betyr noe. 

Dette eksempelet kan du bare benytte en gang, for om du kommer tilbake og besøker hjemmesiden om noen uker, så kommer du til å se hva bildet forestiller med en gang.

Du har fått erfaring om noe, og erfaring vi lærer oss gjennom å skape visuelle konsept ("vision"), lagres i kroppen som et minne, slik at vi kan visualisere ulike ting i ulike sammenhenger. 

Ingen kan altså bli født med dysfunksjoner når det gjelder "vision", etter som ingen blir født med "vision".

Tester

For å teste den visuelle persepsjonen, benytter vi oss av ulike tester. Her kommer noen eksempler på de testene vi benytter oss av. Disse testene blir benyttet i ulike kombinasjoner.

Eksempel på stimulering

Visuelle problem er produktet av brister og umodenhet i det som utvikles, eller i det som allerede er utviklet. Derfor kan man si at visuelle problem er en tilpasning til de forutsetninger man har som individ til å utvikle sin visuelle evne.

De fleste visuelle problem er dessuten ikke direkte koblet til det visuelle systemet, men er et resultat av underliggende brister og umodenhet i mange ulike utviklingsprosesser helt siden vi var spedbarn. Det finnes f. eks. en sterk kobling mellom kroppsholdning og visuelle problem.

Denne innsikten gjør at visuelle problem er et stort område å stimulere. Under presenteres noen eksempler på stimulering rettet mot å styrke den visuelle oppfattelsesevnen.

Denne listen inneholder ikke den stimulering som en profesjonell yrkesutøver som f. eks. en Atferdsoptometrist, optiker eller øyelege har kompetanse til å gjennomføre, som f. eks. ulike typer av briller.

Liste over ulike typer stimulering

• Flipperbriller
• Brock´s String
• Øvelser for å "trene bort" rester av primitive og posturale reflekser
• Labyrinter
• Balanse via f. eks. Harmon walking rail og ulike balansebrett
• Øvelser ved en tavle

For å få mer informasjon om den visuelle persepsjonen, samt koblinger til forskning, anbefaler vi:

Disse hjemmesidene:
 www.ksi-int.dk
 www.synspleje.dk

Disse bøkene:
"Möjligheterna finns", Birgitta Sohlman, Sama förlag, 2000.
"Reflexes, Learning and Behavior", Sally Goddard, Fern Ridge Press, 2002.

Tekst og innhold på denne siden er godkjent av Steen Aalberg og Steen Saust, optometrister, som har sin virksomhet ved Kreskin & Skeffington Institute i Danmark